Wingofil – diagnosen ingen vil kureres for
Det starter uskyldig. Du ser noen sveve lydløst over vannet, tilsynelatende uten motor, uten mas, uten forklaring. De smiler. Det er alltid et rødt flagg. For der og da plantes frøet. Kort tid etter er du ferdig. Du er blitt wingofil.
Wingofil (subst.): Person som er lidenskapelig opptatt av og hekta på wingsport. Wingsport som i wingfoil, wingskate eller wingski. En som ikke bare utøver sporten, men som lever i den. Tenker på den. Snakker om den. Føler den. Planlegger livet rundt vindretning, lavtrykk og tidevannstabeller.
Wingofili er ikke noe du velger. Det skjer med deg.
Første tegn er språklige. Du begynner å si ting som «det ser lovende ut i morgen» uten å spesifisere hva. Du snakker om vind i grader, ikke kompassretninger. Du omtaler 8 m/s som «snilt». Familie og venner henger ikke helt med, men nikker høflig. Deretter kommer utstyret. Det starter med én winge. Så en til, «for lett vind». Så en litt mindre, «for når det blåser på». Plutselig eier du flere kvadratmeter duk enn et middels stort seilloft. Du har sterke meninger om håndtak vs. bom. Du vet nøyaktig hvor mange liter brettet ditt har, og hvorfor det er helt riktig – selv om du vurderer et nytt.
Wingofilen er lett å kjenne igjen i naturen. De står i strandkanten og stirrer intenst på vannet, som om de kan overtale vinden til å komme litt tidligere. De rigger opp før det egentlig blåser nok. De rigger ikke ned når det slutter å blåse. Håp er en sentral del av livsfilosofien. Kanskje det kommer en liten solgangsbris?
Men wingofili handler ikke bare om utstyr og forhold. Det er en mental tilstand. En stille glede over å være koblet på elementene. Vind, vann, kropp og balanse i én og samme bevegelse. Når det sitter, sitter det i ryggmargen – og i sjela. Det er derfor wingofiler smiler så irriterende mye.
Wingfoil er ofte inngangsporten. Løftet. Stillheten. Følelsen av å bryte med sunn fornuft og tyngdekraft samtidig. Så kommer wingskate. Plutselig er parkeringsplasser og sykkelstier ikke lenger transportårer, men potensielle lekeplasser. Wingski? Selvfølgelig. For hvorfor begrense avhengigheten til én årstid. Ski, skøyter og surfskate med meier funker flott. Wingofilen tilpasser livet. Jobbmøter legges etter vindvarsel. Ferier vurderes ut fra statistisk sannsynlighet for termikk. Det er ikke ekstremt – det er rasjonelt. Prioriteringer blir bare tydeligere når man har kjent ekte flyt.
Er wingofili farlig? Bare for bankkontoen og evnen til å late som du bryr deg om helt vindstille samtaler. Men det er en sunn besettelse. Den gir mestring, naturopplevelser og et fellesskap av likesinnede som deler samme lett maniske glød i blikket.
Så hvis du kjenner deg igjen – gratulerer! Det finnes ingen kur, og det er heller ingen grunn til å lete etter en. Wingofili er ikke et problem. Det er en identitet.
Og for oss som jobber med wingsport, lever av det, underviser i det eller bare ikke klarer å la være å snakke om det: Det er på tide å sette ord på fenomenet.
- Wingofil
Bruk det med stolthet.
